Uno, den lille chinchillaen vår, slapper av under sofaen. Han er den eneste av oss som kommer seg under dit. Der kan hente seg inn og få litt alenetid.

To ganger i vinter har jeg  vært med på at vi var nødt til fly til en annen flyplass, for så å reise resten av turen hjem i buss. Det er ikke fullt så koselig. Det skjeve smilet de tidligere delte, blir til en skremmende grimase. En grimase som kan skremme enhver bakkeansatt. Noen forvandles fra en koselig forelder til en sinnamann. Noen kan minne om Udyret i Disneys Skjønnheten og Udyret. Der han flerrer av seg skjorta og brøler ut i regnet. Sint.

Jeg kjenner at jeg blir stresset. Jeg er redd for sinnamenn som skuler på meg og sinte damer som hever stemmen for å overgå den andre i sin klagesang.  De forteller at dette er TYPISK! Slik var det også forrige gang de var ute og reiste. Drittfly og drittvær!

På dette tidspunktet begynner jeg å grave i veska. Jeg leiter etter ørepluggene som kan stenge ute alle disse menneskene. Jeg setter på musikken og begynner  å vandre rundt.

Jeg tenker på min blide og snille familie som lager mat sammen. Jeg tenker på min lillebror som ringer og forteller “søssa” om alle sine fantastiske eventyr. Min tanker vandrer videre og jeg oppdager at jeg går rundt på flyplassen og smiler til folk.  Folk smiler tilbake. De prøver i alle fall. Noen sier til og med: “Ja, ja. Vi vet kor vi bor. Være kan man ikke gjøre nokka med.”

Stemningen letter et øyeblikk. Folk har fått mat og humøret er stigende. I 20 minutter….. 30 minutter… 33 minutter….

“KOR I SATAN BLIR DEN JÆVLA BUSSEN AV?”

Here we go again…. Huff! Nå som vi hadde det så koselig og nesten alle var blitt glade igjen. Igjen sprer det seg en panikk igjennom folkemassen. De veksler nervøse blikk. En av bakkemannskapene tar til ordet og forteller at bussen er på vei, vi må bare litt mer tålmodighet.

1,5 timer….. 1 time og 45 minutter…. og endelig. Vi kan nå dra hjem.

Det er bare snakk om et par timer i buss nå, så er vi hjemme. 5 – 6 timer etter ruta, men hjemme.

Fem timer er ingenting, tenker jeg. Sist gang jeg var på tur brukte jeg 30 timer fra Mehamn til Hammerfest. Med fly, overnatting, mye venting på flyplass, fly og buss. Dette var også en tur som skulle ta rundt 30- 40 minutter….

Ja, ja… Vi vet hvor vi bor. Været kan man ikke gjøre noe med. Lakselv til Hammerfest er bare 14, 2 mil. En liten svipptur….

Denne ble lansert i Norge i dag. I går kjøpte jeg den.

 Heldigvis er jeg en hard nøtt å knekke. Som oftest ser jeg klart og finner livets lyse sider. Når man har strevd med motbakker lenge, er det deilig når vektskålene i livet igjen er i balanse. Man føler at man har truffet blink. Igjen skinner lyset i enden av tunellen og verden smiler til meg igjen.

Det er da det er viktig å holde tunga rett i munnen og ikke miste hodet.  Et godt råd å stå med beina godt plantet på jorda. Da er det enklere å ikke bli tatt ved nesen.  Når man går på med krum nakke, vil man snart oppdage at verden ligger for dine føtter. Det  blir etterhvert lettere å holde en stø kurs.

Livet leker. Gi det næring og det vil vokse og gro. La deg bli blendet av lykke. Ta vare på alle de gode øyeblikkene. Gjem dem i ditt hjerte. Ta dem frem når mørket igjen lurer.

Jeg har tenkt på metaforer i det siste. Det er ikke alltid alle forstår hva du mener. Noen ganger må harddisken virkelig jobbe for å skjønne meningen. Det kan hende at man rett og slett mister poenget. Da sier vi at de må ha det inn med teskje. Der noen ikke tar poenget, sluker andre det rått. Det er det som er så morsomt med ordbilder.

Slik kan jeg få oppheng. Jeg er i fyr og flamme og leker med ord. Jeg kan gå helt av skaftet. Tar helt av. Jeg vet jeg står i fare for å fremstå som en NØØØRD. Det gjør ingenting. For nerder er ikke hva de engang var. Alle har nok en nerd i seg. Noen har sin indre nerd dypere begravet enn andre. Min nerd er stadig og leker i overflaten og kommer med sine ytringer. Det hadde vært verre om jeg var en løk.

Jeg tror at jeg skal slutte mens leken er god, selv om det betyr at jeg brenner inne med mange ting jeg ville ha sagt. Jeg bare avslutter nå, for å komme i havn med denne tankerekka. Det kan jo bli for mye av det gode.

Når jeg tenker over det, har vel det toget gått….

I hverdagen gjør jeg mange ting. Det er når jeg gjør disse tingene på samme tid at det blir multitasking.

Jeg kan for eksempel lage middag og tømme oppvakmaskinen samtidig. Jeg kan vaske klær samtidig som jeg sover. I tillegg til dette kan jeg ligge på sofaen og se på tv.

Noen sitter på do og  snakker i telefonen, andre kan kjøre bil og snakker i telefonen. Jeg prøver å unngå begge disse tingene.

Det første for at jeg trenger litt privatliv i blant. Da synes jeg at do og privatliv en god kombo.

Jeg unngår telefon og kjøring, for at jeg blir livsfarlig i trafikken. Jeg glemmer å gire, ser ikke de andre bilene og  får ikke med meg de som skal over veien. Eller bedre sagt, står i fare for å få dem med meg på ubehaglig vis.

Andre ting jeg ikke er god på er å ta i mot beskjeder mens jeg gjør andre ting. Jeg kan ikke snakke med andre mens jeg leser avisa.

Her for leden hadde jeg en diskusjon med min datter angående lekser. Hun mener visst selv at hun er en racer på multitasking. Ikke nok med at hun skulle gjøre lekser, hun skulle samtidig se på Disney og surfe på nettet etter musikk. Med tanke på hennes opphav, så jeg straks problemer med dette. Vi diskuterte dette i vårt familiedemokrati og hustyrannen la ned veto på at det var uaktuelt. Stakkars barn. Hennes egen mor setter seg i mot hennes generasjons utvikling til å bli gode multitaskere.

Ut i fra seg selv kjenner man andre, er det noe som heter. Min datter må foreløpig leve i et avstengt øyeblikk, de minuttene det tar å gjøre lekser. Dette kun fordi hun har en mor som ikke takler mange inntrykk på en gang. Jeg tror ikke på multitasking. Dette er noe noen har funnet på for å gjøre seg selv interessant.

Jeg kjenner ikke at jeg lider på grunn av dette, men jeg klarer bare å konsentrere meg om en ting samtidig.

Dette har jeg nå tenkt å ødelegge for alle sammen. Av den enkle grunn at jeg er ond.

Melkesjokolade 200 g

To timer spinning må til for å ta knekken på 200 gram Melkesjokolade.

To timer!!!!! TO! Sinnsykt.

Bergene Melk

Halvannen time jogging tar knekken på disse kaloriene.

Tenk! Hvem klarer å jogge i halvannen time? Ingen jeg kjenner i alle fall…..

M

Er det verdt en time på joggetur for å spise en pose M?

Nope! Tror ikke ikke det…..

Smil

1 time og 40 minutter må du gå for å forbrenne en Smil.

Smiiiiiil! Du har gjort en gooooood deal! Det tar omtrent fire minutter å spise den opp.

Kvikk Lunsj

Du trenger bare å gå litt over en time for å forbrenne selveste tursjokoladen.

Tursjokoladen. En halvtimes trasking i marka, en Kvikk Lunsj og en halvtime hjem igjen. Da har du absolutt ingen treningsutbytte av turen?

Mohahaha!

Verden er urettferdig.

For å være sunn må du spise denne.Den er ikke sååååå god. Trust me, I know what I`m talking about.

Dette er en helt vanvittig snål skapning. Det var først i går at jeg fikk kjennskap til dette dyret. Anbefaler å sjekke ut videoer om dette dyret på Youtube.

De ser ut som noe fra en eller annen tegnefilm. Nature gone bad!

Denne laget jeg til en konfirmant i fjor vår. Ikke gulvet, men det som ligger oppå.

En reddende engel. Laget av refleks…

En liten eplekake…

Bulk i en annens bil….

Jeg er et allsidig og kreativt menneske…

Det er kun få måneder igjen til sommeren er tilbake!Sommer slår vinteren på alle måter, eller?

Jeg synes det er mye koseligere å ligge i hengekøya ute på verandaen, selv om jeg har en i stua. Om sommeren ligger jeg i hengekøya ute. Det bruker å være ganske kald trekk, så jeg har med meg dyna eller sovepose. Da kan jeg nyte min ettermiddagsstrekk uten å fryse.

Jeg liker bedre å grille om vinteren. Om sommeren tror jeg det skal være så varmt, så jeg tar  ikke på meg nok klær. Hutrer meg igjennom grillingen og spiser inne, for det er for kaldt til å spise ute.

Om sommeren blir det sene kvelder ute i godværet. Det er ca 9 grader. Plussgrader. Med sommervottene på.

Om sommeren kan man være på utereaturant. Det er god stemning og folk er glad. I 9 plussgrader, med sommervotter på.

Om vinteren bader jeg innedørs. Om sommeren er jeg tvunget til å være med på utendørs bading. Sier ikke mer om det….

Om vinteren kan jeg se på bilder av motorsykler. Om sommeren kan jeg kjøre motorsykkel.

Sommeren slår vinteren på alle måter!!

Les denne! Om jeg hadde vært glup og  hadde jeg vært så flink til å skrive, hadde jeg skrevet en lignende tekst. Det er jeg helt sikker på.

Det er nok en tekst som viser at vi, altså nordmenn, har en fantastisk dårlig humor.

http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-elsker-mokkamenn-6743467.html

Vi bruker å spøke om at ingen i familien kan snakke som henne. Hun kan snakke hvem det måtte være i senk. Jeg vet bare om ei til som kan snakke like mye som henne. Min søster. Nok om det.

I dag snakket vi igjen om hverdagen, familien, prøvelser og gleder i livet, om hvordan tidene forandrer seg, utviklingen som skjedd fra hennes generasjon til min generasjon. Vi er vokst opp i hver vår tid, med alt det måtte innebære. Vi tilhører to veldig forskjellige generasjoner. Hennes generasjon begynner å bli slitne, de legger nå inn årene og hviler seg litt. Min generasjon er den som skal ta over og forme den neste generasjonen.

Etter vår lille kaffeslarv kom en liten tanke i mitt hode:

“Det er ikke  hendelser i livet ditt som er avgjørende for hva som skjer videre. Det som er avgjørende, er hvordan du velger å forholde deg til det.”

Så enkelt og så vanskelig.

stripa som er kilden til debatten

Jeg lo av den… Er jeg rasist?

Lo av denne også… Er jeg da rasist mot meg selv?

Sapmi av Runar Balto

Hmmm… skremmende….

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7948770

Følg linken!

http://wulffmorgenthaler.com/2011/10/31/

På slutten av denne handlerunden, som varte i det uendelige, gikk vi innom apoteket. De er veldig hyggelige på apoteket. De kommer bort og spør om jeg trenger hjelp og smiler. Det er riktig hyggelig, når det skjer en gang. Når dette gjentar seg flere ganger, begynner jeg å konspirere.

Jeg trenger sjelden hjelp, jeg vet som regel hva jeg er der for. Det er ikke slik at jeg vandrer inn i en butikk og står der og tenker: “Hva i helvete gjør jeg her!?! Noen er nødt til å hjelpe meg!! Jeg har gått meg bort. Jeg vil aldri finne en eneste ting her jeg kan bruke, eller  veien hjem”. En gang jeg var på en motorsykkelsjappe, spurte en mann om han kunne hjelpe meg. Da hadde jeg behov for hjelp, så jeg svarte: “Ja, det kan du. Du kan gi meg 241.000 kroner”. Han smilte og sa at det kunne han desverre ikke hjelpe meg med. Hva er da vitsen med å tilby hjelp, når du egentlig ikke ønsker å hjelpe. Huff, jeg sporer av fra den egentlige saken….

På apoteket tok jeg av og handlet for flere hundre kroner. 3 varer! Da jeg kom til kassen og skulle betale, fikk jeg en gave. Dette bare for at jeg hadde handlet for mer enn 200 kroner. Jeg ble veldig overrasket,  for jeg hadde ikke forventet at de skulle dele ut gaver. Dama i kassen spurte om jeg hadde Facebook. Jeg svarte nei. Da så hun på meg. Hun fortsatte: ” Det er bare det at på Facebook kan du følge med på våre kampanjer og like vår side.”

Jeg har fått mange rare blikk i mitt liv, med tanke på min klesstil, eller mangel på sådan. Fordi jeg ikke alltid er like flink til å ordne håret, fordi jeg ofte snakker uten å tenke, osv,osv. Men det blikket jeg fikk på apoteket i går, har jeg aldri fått før. Det virket nesten som om hun syntes synd på meg. Jeg forstår nok hva hun tenkte. “Jeg har møtt et menneske uten Facebook! Kan man leve uten Facebook!?!Stakkars menneske.”

Dama på apoteket har sååååå rett.Det er veldig trist å ikke ha Facebook. Jeg får aldri roser, hjerter eller bamser. Jeg er ikke lenger med i noen grupper som engasjerer seg i trafikksikkerhet, de som liker å handle sko eller de som ikke liker sommerfugler. Nå tennner jeg bare stearinlys, helt uten grunn.

Jeg har totalt mistet oversikten over hvem som trener, vasker eller baker brød. Jeg vet heller ikke hvem som er syk, gravid eller i et forhold,hvem som ligger med hvem eller er på fylla. Jeg vet ikke lenger hvem som er i Syden eller om de som prøver å bestå eksamen, faktisk gjør det. Jeg får ikke lenger med meg hvem som har bursdag. Mitt sosialenettverk er raknet til bare løse tråder, som henger i luften….

Det er slitsomt at jeg nå må  snakke med mennesker. Hilse på dem, ringe dem og verste fall gå på besøk til dem, for å vite hva de bedriver tiden med. Har forresten ingen kontakt med naboene lenger….

Ikke forstår folk at når jeg trykker fingeren i sideflesket deres, er det et forsøk på å “poke” dem. Jeg har forresten sluttet med det, for stigmatiseringen ble for voldsom.

Ingen vet lenger at jeg er flink. Jeg tør ikke engang tenke på hvordan min bursdag vil bli.

Slik er livet mitt altså blitt etter at jeg kuttet ut Facebook.

Jeg er uvitende, stigmatisert og fyrer på stearinlys i tide og utide, helt uten grunn. Kan skjønne at andre synes det er helt meningsløst…

Gaveposen jeg fikk på apoteket Selv om jeg ikke hadde likt det på Facebook. Til og med rosa…. Hurra!

Jeg får ikke knappen igjen. Jeg klarer heller ikke å dra glidelåsen opp. Jeg klarer knapt nok å skvise den over hoftene. Det verste er at den faktisk er for lang i bena. Jeg tror jeg kan pådra meg blodpropp eller forstoppelse om jeg hadde den på mer enn tre minutter.

Poenget er at den passer. Den passer perfekt øverst i skapet bak alle ullgensere, lester og turklær.

Jeg synes det er fint å høre om andre som er blitt “frelst”, men jeg synes det er forferdelig vanskelig å forstå. Jeg har diskutert dette med mange og har spurt hvordan de “så lyset” og ble “frelst”. De svarer forskjellig, men jeg får et inntrykk av at det er som en forelskelse som ikke går over. Man bare vet det….

I den senere tid har jeg blitt veldig usikker på dette med religion. Det er så mange valgmuligheter. Jødedom, jainisme, Baha`ì, wicca,taoisme… Noen tror på Julenissen, andre tror på energier og enkelte tror til og med på vitenskapen.

I dag kunne jeg lese om en helt ny religion, Kopisme. Det er en gjeng fildelere, som hevdet at det er en hellig oppgave å dele filer med andre på internett. Sverige har godkjent dette som en religion. Religionens ledere hevder at de blir forfulgt av myndigheter og politi. Det er kanskje ikke så rart, med tanke på at noen av deres hellige sysler er forbudt i Sverige.

Matrix er en film som handler om hovedpersonen Neo. Han skal redde verden fra de slemme.Verden er et datasystem. Virkeligheten som menneskene opplever er egentlig ikke virkeligheten. Det kunne like gjerne vært slik. Noen mener det. De mener det så sterkt at de har laget en religion omkring det. Hvem vet, kanskje vi er i Matrix nå…..

Det er mennesker som tror på ånder og andre vesner. De lever ved siden av vår verden. En del av vår verden, men samtidig ikke. De har budskaper og forteller oss dette med å rote i sakene våre og flytte på stoler. De bruker til og med å skremme folk, slik at de ikke får sove om natten. Dette  kalles vel ikke religion, men det er jo på samme måte som Gud. Han gir oss også budskaper på de merkeligste måter, som for eksempel den gangen han fyrte på en busk.

I følge alle religioner må man være snill. Definisjonen på snill er litt forskjellig. I noen religioner gjelder øye for øye, tann for tann regelen. Andre religioner mener at man ikke engang skal klaske en mygg. Om du dreper en mygg eller et annet vesen, vil du kanskje bli til en kakerlakk i ditt neste liv. Så alle må være greie, ellers blir du en billeskapning før du vet ordet av det.

Selv tror jeg på alt. Alt som er overnaturlig, undernaturlig, overjordisk og underjordisk. Huldra,  åndelige energier, spøkelser, lysvesner, liv på andre planeter, fullmånen, vitenskapen, gjenfødelse, medmenneskelighet.  Jeg tror til og med at det finnes noe sånt som hormonforstyrrelser. Det er mye mellom himmel og jord…. Jeg liker å ha et åpent sinn, bare sånn i tilfelle.

Fildeling som en hellig syssel? Vel… Har til nå ikke følt at det har vært noen halleluja stemning omkring det.

Det er et helt forferdelig vanskelig ord å si. Klarte ikke å lese det heller

Her er i alle fall bildet. Min egen culumosikus…..eller culumolimus….Skyen jeg så i høst.

Det er i dag jeg skal spise all godteriet som jeg overhodet klarer å spore opp, for i morgen er det definitivt over.

Nå må jeg trykke meg godt ned i sofaen, for i morgen skal jeg ut og trimme.

Må for all del ikke glemme å rote litt ekstra i dag, for i morgen skal jeg være flink og holde huset ryddig og vaske. Ikke bare i morgen, men for all framtid!

I dag er dagen der all dritten fra året som er gått skal frem i lyset. I dag skal jeg stake ut kursen for mitt nye liv. Det gode liv, det sunne liv. I dag er dagen for forandring…..

Jeg kunne trent mer, spist mindre, vært mer politisk aktiv, vært hyggeligere med folk, vært flinkere til å gjøre husarbeid, vært bedre til å besøke gamle tanter og onkler, meldt meg som frivillig i brannkorpset, ringt mine venner oftere, invitert folk på middag og vært mer sosial, vært flinkere på resirkulering, gjort noe med klesstilen, gjort en samfunnsnyttig innsats, brydd meg mer om verdensøkonomien…. Generelt vært mer engasjert.

Dritt!

Til helga, kanskje?

Jeg venter til april……

Godt nytt år til alle sammen!

Jeg er forundret over hvorfor mennesker gjør som de gjør noen ganger. De gjør mange rare valg, som jeg ikke ville gjort. Jeg funderer ofte over hvordan de kommer frem til sine løsninger. Ikke for at jeg kunne gjort det bedre, men for at jeg ville gjort det annerledes. Kanskje i verste fall feil, sett fra deres ståsted. For det er der det ligger. Vi har alle forskjellig utgangspunkt.

Mitt utgangspunkt er at uansett hva du tenker, hva du tror på, hvordan du handler, så må du stå for dette. Det er vanskelig å forholde seg til mennesker som sier noe og som gjør noe annet.

Når jeg snakker med folk, prøver jeg å være ærlig. Men det er fanden ikke alltid lett det heller.

Men det er min sannhet. For den som sitter ovenfor meg, kan det være en annen sannhet som er gjeldene. Jeg velger min sannhet ut i fra den verden jeg lever i. Jeg, et A4 menneske som gjør stort sett det som er forventet av meg.  Så kommer noen andre med sin sannhet og min verden blir snudd på hodet. Andres meninger. Andres liv flettes inn i mitt. Andres handlinger påvirker meg. Andres tanker setter mine tanker i sving. Sånn er det vel å leve, sammen med andre.

I alle fall…. Når alt kommer til alt, er det ikke alle de andre det handler om.

Jeg er nødt til å ta innover meg andres sannhet, selv om det er på kollisjonskurs med min egen. Jeg trenger ikke å være enig med dem.

Jeg er nødt til å høre på andres meninger, men jeg trenger ikke å gjøre dem til mine egne.

Jeg er nødt til å prøve å forstå andre mennesker, men det betyr ikke at jeg trenger å akseptere det de står for og gjør.

Jeg er nødt til å være tro mot meg selv, for til syvende og sist er det meg jeg skal leve med i all slags vær….